Turforslag (Kast 3)
KAST terrengklasse KOMPLEKST (kast 3) - Lang eksponering
Terrengklasse komplekst er terreng som er uoversiktlig og bratt, typisk alpine topper. Man må forholde seg til flere fjellsider og skredbaner samtidig, og er utsatt for flere løsneområder og utløp. Terrenget gir begrensede muligheter for rutevalg, og det vil være lang eksponeringstid for skredterreng.
Krav til deltakerutstyr: alle må ha sender/mottaker, spade og søkestang.
Gruppestørrelse: 8 deltakere + to turledere (10 personer), derav minst en leder med kompetanse som skredinstruktør eller tilsvarende.
Ansvarlig turleder, foretar risikovurdering i forkant, ved turstart og løpende underveis. Turen kan bli avkortet og/eller endret som følge av slike vurderinger.
KOLÅSTIND 1432
Kolåstinden (1432 moh.) besøkes vanligvis på ski, på ettervinteren og om våren, og er et populært turmål på fine vårdager. Selv om toppen har lang tradisjon som skifjell og er mye besøkt, er den også krevende og har ofte svært varierte forhold og mange himmelretninger å forholde seg til.Fra Kolåstindhytta går vi oppover langs en ryddet trasè til munningen av Kvanndalen. Herfra følger vi Kvanndalen mot nord til den dreier svakt mot vest, og ankommer den tradisjonsrike pauseplassen "Appelsinhaugen". Deretter bratt opp den nordvendte bakken som leder opp til Stretet, en smal passasje ut mot Kolåsbreen. Fra Stretet ser du toppen av Kolåstinden, og følger nå breens høyeste del mot toppen. Til slutt en bratt kneik til topps. Vi må være eksta oppmerksom på bregleppen mellom breen og kneika som åpner seg seint i skisesongen. Vi setter fra oss skiene før den siste bratte bakken til selve toppunktet.Nødvendig utstyr: Breen kan krysses uten breutstyr om vinteren. NB! Hvis du vil besøke Kolåstinden på sommerføre, trenger du fullt breutstyr og kunnskap om ferdsel på bre.
Lengde og høydemeter (en vei) - 5,3 km. - 1100 hm
NORDRE SÆTRETIND 1365
Nordre Sætretind er nabotoppen til Kolåstinden, og dette er en topptur av beste kvalitet.
Men det betyr ikke at det er en lett og grei tur. Ikke minst er de siste 50 høydemetrene før toppen krevende. Den litt lavere broren, Søre Sætretind krever enda mer: Her må du ha klatreutstyr for å komme opp og ned. Turen vår går til et skar som ligger like under toppunktet på Nordre-
Vi starter ved kraftverket på Standaleidet og følger anleggsveien opp til Fladalen, går et stykke innover dalen før vi drar mot høyre og følger ryggformasjoner oppover breen til et tydelig skar like nord for hovedtoppen, de siste 100 meteren blir bratt klyv uten ski.
Retur samme vei gir 1000 hm med fantastisk fin kjøring i variert terreng med moderat helningsvinkel.
Lengde og høydemeter (en vei) - 4 km. - 1050 hm
RANDERS 1414
1400hm på bare vel 3km er det som venter på ruta opp Inste Årsnesnesdalen til Randers topp (1414), en av de flotteste tare-til-tind skituren i Sunnmørsalpane.
Vi følger dalføret rett opp fra fonnvernet, da har vi strake veien opp til Randers topp. Det er best å holde langs venstre side (sør) av elva det meste av veien opp småskogen, det er litt kronglete opp gjennom småskogen her, avhengig av snøforholdene. Over skoggrensa fra ca. 400moh blir det slakere og lettere terreng før det igjen blir brattere fra ca 1100moh. Et lite parti før Bladet og de øverste 130 høydemeter er i overkant av 35 grader, ellers er ruta under 30 grader.
Østvendt fjellside er ofte forbundet med rasfare Rutene opp til Randers topp fra Hjørundfjorden er østvendt med bratte fjellsider som skygger for sola tidlig om vinteren. Jo lenger ut på våren, jo bedre blir solforholdene. Generelt lønner det seg å starte tidlig for å få best lysforhold, ut over våren skal det lite til før solvarmet snø fryser på og gir skorpe- eller betongføre etter at sola har passert. Rundt påsketider er det vanlig at snøgrensa har trukket seg litt oppover fjellsida til en ca 3-400m, men det varierer. I Inste Årsnesdalen kan skredene være svært store og gå helt ned til fjorden (derav fonnvernet). Både Inste Årsnesdalen og Ytstenesdalen er leside for nedbør som (nesten) alltid kommer fra mellom sørvest og nordvest, og kan derfor samle mye snø. Den generelle regelen om at store snøfall og vind øker skredrisikoen betydelig, gjelder i aller høyeste grad på den.
Lengde og høydemeter (en vei) - 4 km. - 1400 hm
SKÅRASALEN 1542
Turen opp til Skårasalen (1542 moh) er ikke spesielt krevende, men byr likevel på en av de mest storslåtte utsiktene over Sunnmørsalpane på begge sider av Hjørundfjorden.
Vi kjører så langt det er bart. Veien stopper uansett ved Kvistadsætra. Fra dalen skuer du opp på Kvistadkjerringane, ei rekke med med små spisse tinder. Når vi har kommet omtrent halvveis mellom sætra og vannet, tar vi av til venstre opp ryggen mot inngangen til Blåhorndalen. Følger dalen oppover mot skaret til Lisje Skåradalen, dreier til høyre opp de siste 300 høydemetrene til topps. Pass på svære toppskavler siste partiet opp mot toppen.
Retur samme vei eller ned Lisje Skåradalen til Skår, hvor vi bestiller henting med båt. Vi følger samme vei tilbake fra toppen, ned mot skaret øverst i Lisje Skåradalen. Her ligger det en snøbre i øvre del, men denne er enkel å passere. Viderer følger dalen nedover på nordsiden av elva. Når vi nærmer oss fjorden krysser vi elva på bro og følge stien bort til Skår.
Lengde og høydemeter (en vei) - 4 km. - 1200 hm
TÅRNET 1338
Tårnet en litt ukjent topp for mange, men byr fullt og heilt på en fantastisk skitur.
denne ensomme toppen på grensa til Riksheimdalen, har ennå ikke fått same preget på ski-og fjellturistene som sine høyere og mer kjente topper som t.d. Råna 1586 og Blåbretinden 1476. Men det blir fort klart at dette er tur som på mange måter overgår begge de to nevnte
Dei spektakulære Hjelledalstindane, med Trandalstinden som den høyeste, gjør et mektig inntrykk, sammens med Råna sin iskalde vegg. Dette uhyggelige terrenget under disse toppene er ikke besøkt av mange, og det er ikke for uten grunn at Trandalstinden vert regna som den «vanskeligste tilgjengelige tinden på Sunnmøre»
Ruta vi følger er relativt enkel og har ingen særskilt utsette punkt. Starten er den dryge sida opp Tverrelvane, nedafor Skarrabbvatnet, videre opp sidedalen mellom Tårnet og Storvasstinden 1260 moh, der svinger vi av. Her fortsette vi til ryggen mellom de to toppene, og bauta oss oppover til den bratte skrenten mot toppen av Tårnet. På toppen må vi være oppmerksomme på den korte avstanden til skavlen på kanten mot Riksheimdalen. Retur samme vei som opp.
Lengde og høydemeter (en vei) - 4,6 km. - 1000 hm